TurboExpressen

Det var siste dag i år 2008, da jeg våknet til solskinn, og jeg bestemte med for å ta med mor ut på tur for å nyte det fine været. Gradestokken viste -15, men dette skulle ikke stoppe oss. Så jeg ba mor om å kle på seg godt, og hintet om at hu kanskje kunne ta med seg det nye flotte kamera som hun hadde fått til jul så hu kunne prøve ut det! Alt startet bra og vi gikk langs strandpromenaden. Vi gikk en lang tur hvor jeg tusla fritt, mens mor knippsa vilt! Men det var på hjemveien det skjedde da hu fant ut at hun skulle knipse noen ekstra bilder fra en annen vinkel av noen steinruiner fra en gammel mølle som langs elva. Selv begynte jeg da å bli ganske lei av å vente på hu, så da så jeg mitt snitt til å stikke av en liten tur. Og ut på isen bar det... Alt så ut til å gå helt fint, helt til jeg ble oppdaget og mor ropte på meg for at jeg skulle komme tilbake. Og ettersom jeg nå begynner å lære meg at det er lurest å komme da hun roper, så satte jeg fart inn mot land igjen. Men det jeg så var at like forran meg så var det ett hull i isen, og før jeg rakk å stoppe så plumpa jeg uti.. [] Mens jeg svømte for livet i det kalde vannet, kunne jeg se mor fra land stiv av skrekk som fryktet det værste. I det området jeg gikk igjennom isen er det masse strøm i vannet, og ettersom jeg hadde på meg en ullgenser så var hun usikker på min svømmekapasitet. Jeg har jo heller aldri svømt før, så jeg var ikke så sikker selv heller. Men i det mor var på vei på isen for å hjelpe meg, så fikk jeg heldigvis feste og klarte å krabbe meg opp og i sikkerhet. Jeg falt som sagt i ett hull, så det kunne ha vært fort gjort å havnet under isen.. Alt gikk temmelig fort, men både mor og jeg er nok enige i at de sekundene føltes som timer.. Men heldigvis så kom jeg meg da opp på land hvor mutter'n fikk vrengt av meg genseren, som allerede hadde begynt å stivne, og pakket meg inn i jakka hennes mens vi løp hjem. Hekdigvis så var ikke dette så langt så da vi kom inn var det rett forran ovnen innpakket i ett pledd, mens jeg fikk masasje for å fortere få tilbake varmen! (Masasje var forøvrig kjempe deilig, så dette skal hu få lov til å gjøre oftere ;) ) Så oppi alt dette her så gikk det heldigvis bra, så vi får bare nå håpe at ikke slutten på 2008 var et tegn på hvordan 2009 vil bli...

Men når jeg først er i gang, og dette var nyttårsaften, så kan jeg like gjerne ta med hvordan mitt første møte med raketter gikk. Mor har gått og bekymret seg litt for dette. Så hun hadde fått for seg at liftgardinene skulle senkes ned og tv'n skulle skrus opp i det klokka nærmet seg midnatt.. Noe som bare var noe stort tull! Ingen skal komme her å stenge utsikten min i vinduet, så da satte jeg meg bare ned og begynte å pipe, så de fikk hun bare pent dra opp igjen. Og når det gjaldt tv'n så lagde den mere forstyrrende bråk enn hva noen raketter gjorde. Så da jeg snudde meg og sendte henne ett dumt blikk så tror jeg hun skjønte hintet, og dempet lyden litt. Og rakettene var jo ikke noe skremmende, eller spennende for den saks skyld, så etter noen minutter så sovnet jeg faktisk!

Men til slutt vil jeg ønske dere alle ett riktig godt nytt år!!! Og jeg håper 2009 vil bringe dere all hell og lykke!!!